5 ting som gjør det verdt å komme seg gjennom vinteren
Dagen i dag er kanskje ikke av de mest oppløftende dagene i året. Slapsevær, mørkt og trist og lange køer på veien. Min stemor og jeg tullet med å ta en sykedag og se på film i stedet, men sånt gjør jo ikke vi. Derfor sitter jeg i dette øyeblikk på skolen, og har fått i oppgave å klekke ut 5 fine ting, og publisere de her.
Så da kjører vi på.
Numero 1:
Ipoden min
Hva gjorde menneskene før ipoden kom? Jeg kan ikke tenke meg et liv uten ipoden min, og tror ikke den ville vært den samme uten meg heller.
Ipoden min er turkis og inneholder et par tusen låter + ca 1 kg sand fra Mallorcas lange strender. Noe som gjør den ganske unik :)
Takket være ipoden kommer jeg meg på trening og kan bruke energien jeg ikke hadde før proppene inntok ørene mine.
Takket være ipoden kommer jeg meg på trening og kan bruke energien jeg ikke hadde før proppene inntok ørene mine.
Takket være ipoden kan jeg danse som en gal på steder jeg er alene, uten at noen faktisk vet at jeg er det.
Jeg har i bunn og grunn ingen jeg elsker høyere enn min kjære ipod. Så takk for at du holder ut med meg, selvom du ikke alltid blir behandlet like fint :)
Numero 2:
Venner
Venner er gode å ha, og jeg er så heldig at jeg har flere av de.
Etter et par ganske tøffe måneder, har jeg virkelig forstått hvor heldig jeg er som har så fantastiske venner. De stiller opp, ringer og prøver så godt de kan å få deg i godt humør.
De godtar deg selvom du er den mest gledesdrepende personen det er mulig å oppdrive på enkelte dager, og lar deg være det.
Når jeg tenker over det, så tror jeg nesten at de slår ipoden min. Men i motsetning til ipoden, er jeg glad ikke alle står rundt meg og synger når jeg trener, det hadde vært slitsomt.
Numero 3:
Buksemannen
Det er vel ikke akkurat det vi kalte han, men det andre er ikke så pent å skrive.
Jeg tror desverre ikke jeg kommer til å se buksemannen igjen, men jeg tror minnet vil leve evig.
Nå er det vel egentlig ikke det at buksemannen var så veldig fin, men han fikk meg til å le. Høyt og lenge. Og når man ler, da er man glad, og man blir glad av fine ting. Ergo skal buksemannen få være med på min liste over fine ting.
Nå er det ikke så mange som vet hvem buksemannen er, men kort oppsummert ser han ut som en fransk såpeopera-skuespiller med håret satt opp i en liten hestehale, kledd i en lekker hvit genser han har stappet nedi den alt alt alt for stramme lyse jeansen, som han har trukket godt opp mot armhulen og som ikke overlater så mye til fantasien.
Han kan egentlig ikke forklares, må oppleves.
Numero 4:
Å kunne pynte seg
La oss bare inse det, jeg er en forvokst liten wannabe-prinsesse.
Helt siden jeg lærte meg å gå, har jeg hengt meg for mye opp i det forfengelige.
Utallige tårer ble spilt under barndommen, da mamma ikke lot meg ha på kjolen under parkdressen. Tårene ble alltid borte etter at hun ga seg, og kjolen faktisk kom på.
Jeg er litt sånn i dag også, bortsett fra at jeg ikke griner så mye, og at jeg ikke har så mange parkdresser at det gjør noe. Men når jeg trosser 25- for å ha på tightsen, da kan man jo diskutere om jeg egentlig har blitt så mye bedre.
Likevel, jeg blir glad av å pynte meg og kunne være litt forfengelig. Og jeg kjenner vel folk som har værre interesser enn det.
Likevel, jeg blir glad av å pynte meg og kunne være litt forfengelig. Og jeg kjenner vel folk som har værre interesser enn det.
Numero 5:
Reiser
Ingenting er som å reise. Uansett hvor, eller nesten i hvertfall.
Akkurat nå frister kanskje late dager på den stranda hvor sanden i ipoden min stammer fra, aller mest. Men utover våren er ikke en storbytur helt feil.
Hadde jeg vært rik og velutdannet, hadde jeg uten tvil levd som en nomade, bare at jeg hadde valgt hotell framfor telt, og dratt til steder hvor det faktisk var tegn til liv.
Men sånn er det ikke, jeg kan ikke bare reise når jeg vil, og det irriterer meg.
Likevel blir det et par turer i året, noe som gjør at at det alltid er noe å glede seg til.
Det er ikke uten videre jeg lyder navnet charter-Hanne.
Likevel blir det et par turer i året, noe som gjør at at det alltid er noe å glede seg til.
Det er ikke uten videre jeg lyder navnet charter-Hanne.
Så til deg som oppfant reiser, tusen takk.
Og jeg fant en fin ting til; Konfirmasjonskjolen min passer, jey :)
